Fantastiske resultater i Burundi

Gasanda videregående skole i Burundi

last ned (8).jpeg

 

La Afrika Leve støttet i 2008 byggingen av en videregående skole i Burundi. Mursteinene ble produsert av folket på dugnad.

På denne skolen kan elevene velge mellom 3 ulike linjer: lærerutdanning, språk- og litteraturlinje samt vitenskapslinje.

Skolen har i løpet av disse 9 årene utdannet 675 elever på lærerlinja, deriblant 122 med studiekompetanse. 222 av elevene har fått ytterligere pedagogisk undervisning etter fullført videregående skole. 43 elever har fullført språk- og litteraturlinjen og 79 har fullført vitenskapslinjen.

125 av de uteksaminerte elevene har fortsatt på universitet eller annen høyere utdanning: 38 fra lærerlinjen, 30 fra språklinjen og 57 fra vitenskapslinjen.

Det er fantastisk å motta en slik statistikk og se at det nytter.
Takket være dere støttespillere til La Afrika Leve har mange har fått en ny mulighet!

En hilsen fra en av kvinnene ved LAV senteret i DR Kongo

På LAV senteret gjøres det en enestående innsats for kvinner som har blitt utsatt for krigshandlinger! Barn og kvinner forteller om grufulle overgrep og de viser en enorm takknemlighet over hjelpen de får! 
I dag vil vi overbringe en hilsen fra en av disse kvinnene.

"Jeg heter Neema Mukwiza, og kommer fra Birava. Jeg er 21 år og vokste opp i en familie med 8 barn, 5 jenter og 3 gutter. Mine foreldre døde da jeg var 13 år. Jeg ble tvunget til å slutte på skolen fordi ingen kunne betale skolepengene. Jeg begynte å jobbe på åkeren. En dag når jeg dro fra åkeren sammen med vennene mine, ble vi overfalt av den bevæpnede opprørsgruppen Kikuni. De tok oss inn i skogen og vi ble voldtatt gjentatte ganger.

NEEMA ØLAV .jpg

"Etter en stund, tvang en av soldatene meg til å være hans kone og jeg fikk 3 barn med ham. Den eldste er 5 år, den midterste 3 år og den yngste 1 år. Kort tid etter at soldaten døde i krigen kunne jeg reise tilbake til familien min. Det var veldig vanskelig fordi ingen kunne forsørge mine barn. En dag fikk et av familiemedlemmene mine informasjon om LAV, og spurte om jeg var interessert i opplæring på dette senteret. Jeg forlot landsbyen min og fikk en plass på LAV- senteret. Jeg startet opplæring i søm i mai."

Barna og mødrene får kost og losji på LAV senteret. 

Barna og mødrene får kost og losji på LAV senteret. 

"Jeg får kost og losji på LAV sin kostskole for jenter. Etter 6 måneders opplæring kan jeg nå sy kjoler, og vi holder på å lære og sy klær til menn. Jeg føler meg høyt verdsatt og jeg drømmer om en bedre fremtid når utdanningen er ferdig. Jeg ønsker å være en av de beste syerskene i min landsby, og planlegger å åpne en stor og moderne systue. På denne måten kan jeg tjene til livets opphold og ta godt vare på mine barn, brødre og søstre.

Jeg er takknemlig for at LAV gir mat og helsehjelp til meg og mine barn". 

"Deres støtte er veldig viktig for vår motivasjon og helse." 

Kvinner som har blitt utsatt for overgrep får behandling, psykologhjelp for sine traumer og en yrkesfaglig utdannelse slik at de kan ta vare på seg og barnet. 

Kvinner som har blitt utsatt for overgrep får behandling, psykologhjelp for sine traumer og en yrkesfaglig utdannelse slik at de kan ta vare på seg og barnet. 

Gi din gave til
kontonummer:
2610 28 11908

 

Eller Vipps til
70251

"På LAV senteret føler jeg meg høyt verdsatt og jeg drømmer om en bedre fremtid når utdanningen er ferdig."

"På LAV senteret føler jeg meg høyt verdsatt og jeg drømmer om en bedre fremtid når utdanningen er ferdig."

Hjelper tidligere barnesoldater og voldtektsofre i Kongo

*Kubisa Muzenende

*49 år

*Gift og har 6 barn der et av barna er adoptert

*Født og oppvokst i den Demokratiske Republikken Kongo

*Utdannet pastor

*Initiativtager til Laissez l`Afrique Vivre ( La Afrika Leve) - en selvstendig organisasjon som driver et omfattende arbeid blandt tidligere barnesoldater og unge voldtektsofre i Den Demokratiske Republikken Kongo.

 

Pastor og menneskerettsforkjemper Kubisa  Muzenende

Pastor og menneskerettsforkjemper Kubisa  Muzenende

"Alle dere som bor i Norge har en tilknytning til Kongo!" sier Kubisa. "Dere har den i lommen, hjemme på salongbordet, på skrivebordet eller på arbeidsplassen."

MINERALENE HELE VERDEN VIL HA

Det er de elektroniske artiklene Kubisa snakker om. DR-Kongo har Afrikas største diamantforekomster og det er funnet store mengder coltan, kobolt, gull, og kobber på kongolesisk jord. Coltan og kobolt er noen av mineralene som utvinnes fra gruvene i Kongo, essensielle komponenter i smarttelefoner, spillkonsoller, datamaskiner og andre elektroniske artikler. 50 % av mineralet coltan som brukes i verden kommer fra Kongo. Kampen om naturressursene og etniske spenninger har ført til voldelige kamper og overgrep mot sivile. I følge FN har ca. 6 millioner mennesker mistet livet siden 1996. 

Besøker Skien

I to dager har pastor Kubisa, menneskerettsforkjemper og initiativtager bak hjepleorganisasjonen Laissez l'Afrique Vivre gjestet Skien. Målet med besøket var å dele noen av visjonene og fremtidsplanene med samarbeidsorganisasjonen La Afrika Leve i Skien. Vi har lenge forsøkt å få til dette besøket og denne helgen fikk vi et nært og sterkt møte med mannen som har viet 20 år av sitt liv til å hjelpe de mest sårbar barna i DR Kongo.

Kubisa med sogneprest Øystein Aronsen under et besøk i Gjerpen kirke. Styremedlemmer i La Afrika Leve; Tonje Aronsen og Vera Eriksrød. Seniorrådgiver Karl Fredrik Kittilsen til høyre. 

Kubisa med sogneprest Øystein Aronsen under et besøk i Gjerpen kirke. Styremedlemmer i La Afrika Leve; Tonje Aronsen og Vera Eriksrød. Seniorrådgiver Karl Fredrik Kittilsen til høyre. 

Hjelper barn og unge

Tre uker etter fredsmarsjen den 24 september 1999 får Kubisa høre om den norske solidaritetsmarsjen fra Skien til Oslo. Han kontakter Karl Fredrik Kittilsen og to år senere møtes de to og deler sine visjoner og drømmer om å hjelpe krigsrammede barn i Kongo. Senere reiste Karl Fredrik sammen med Roger Wahlstrøm til Bukavu for å snakke med Kubisa som med enkle midler var i gang med å hjelpe barn og unge, rammet av konflikten i landet. Han hadde også funnet en gammel lov som tillot rullestolbrukere å transportere varer mellom Rwanda og Kongo tollfritt. Fra å være hjelpesløse og uten muligheter til egen inntekt var de nå ettertraktede arbeidere som kunne forsørge familiene sine. Alt dette imponerte oss og vi bestemte oss for å bli en partner.

En av de mange kvinnene som har fått hjelp på senteret.

En av de mange kvinnene som har fått hjelp på senteret.

Rehabeliteringssenter og yrkesskole

I dag har Laissez l`Afrique Vivre 6 sentere der de hjelper foreldreløse barn, unge  voldtatte kvinner med barn og ungdommer som har vært barnesoldater. Mange har vært  på flukt fra geriljasoldater og krigshandlinger. Ved senteret får de behandling, traumeterapi og tilbud om en yrkesfaglig utdannelse. På yrkesskolen kan de velge mellom flere yrkesfag; sveising, snekker, frisør, kokkelinje, mekaniker og skredder. Dette er yrker som de vil få bruk for i lokalsamfunnet der de vender tilbake.

Etter endt behandling får alle med seg verktøy slik at de kan starte sin egen lille bedrift. På den måten blir de ressurser og kan ta i mot egne lærlinger når de vender tilbake til lokalsamfunnet. 

Noen av guttene som har blitt rekruttert som barnesoldater er nede i 9 års alderen. En av guttene hadde bodd 3 år i en treningsleir for barnesoldater. Han var svært traumatisert og skadet. I dag er gutten gift og far til tre egne barn. Han har lært seg å kjøre bil og kan nå forsørge familien. Det viser at det nytter å hjelpe!

"Uten støtte fra La Afrika Leve hadde ikke vårt arbeid vært mulig!" sier Kubisa. 

Sommergaven i år går direkte til dette arbeidet!

Bli med du også!

Din støtte forandrer liv!

Kontonr: 2610 28 11908 

Vipps: 70251

Det begynte med en fredsmarsj

24 september 1999.

En folkemengde samler seg utenfor Rådhuset i Skien med paroler og plakater!

"Slå ring om Afrikas land og folk!",  "LA AFRIKA LEVE" og "Laissez l'Afrique vivre!".

Du var kanskje en av dem som møtte opp og gikk noen mil?

 

Over 1.000 mennesker finner veien til Skien kirke denne dagen, alle med et fredsbudskap som gjelder hele Afrika. Det er folk i alle aldere og mange av de oppmøtte er fast bestemte på å gjennomføre den lange marsjen fra Skien til utenriksdepartementet og Stortinget i Oslo. Utenriksminister Knut Vollebæk står klar for å ta i mot fredsmarsjen. Fra UD går veien til Løvebakken der stortingsrepresentanter venter.

Før avgang utenfor Rådhusplassen i Skien finner Karl Fredrik frem roperten og sier noen ord om hvorfor denne marsjen er så viktig. "Millioner av mennesker i Afrika - på flukt fra krig og forfølgelse! Angola, Rwanda, Kongo, Sudan .. La oss vise solidaritet!" sier Kittilsen i det den 3 dager lange marsjen begynner å bevege seg ut fra Rådhusplassen og videre sørover mot Porsgrunn. Neste dag fortsetter marsjen videre fra Larvik til Sandefjord og Tønsberg. Neste etappe gikk fra Drammen og videre inn mot Oslo. Langs hele ruten møter Kittilsen og følget lokale ordførere, skoler og menigheter. 

LA AFRIKA LEVE: I 1999 mobiliserer Kittilsen med pastor- og prestevenner en stor fredsmarsj fra Skien til Oslo. Målet var Utenriksdepartementet og daværende utenriksminister Knut Vollebæk. Foto: Privat

LA AFRIKA LEVE: I 1999 mobiliserer Kittilsen med pastor- og prestevenner en stor fredsmarsj fra Skien til Oslo. Målet var Utenriksdepartementet og daværende utenriksminister Knut Vollebæk. Foto: Privat

Under marsjen fatter også media sin interesse for fredsmarsjen. Radio France International sender daglige reportasjer fra Norge. Solidaritetsbudskapet når på den måten ut til mange afrikanske land. 

I Bukavu hører en mann ved navn Kubisa Muzenende om fredsmarsjen. Han tar kontakt med  initiativtager Kittilsen og presenterer en drøm om å starte hjelpearbeid for krigsrammede kvinner og barn. Kittilsen bestemmer seg for å reise til Bukavu der han møter fredsentusiasten M Kubiza. 

Laisser Vivre L ´Afrique blir etablert og i dag er dette en selvstendig organisasjon som driver et omfattende humanitært arbeid i Bukavuprovinsen. Hit kommer kvinner og barn som er rammet av krigen. På LAV senteret får de medisinsk hjelp, terapi og tilbud om en yrkesrettet utdanning mens barna går i barnehage. Senteret har også et eget rehabiliteringsprogram for tidligere barnesoldater. 

Her kan du lese mere det omfattende humanitære arbeidet til Laisser Vivre lÀfrique. 

 

Søndag 16 juni har du en unik mulighet til å høre Kubisa Muzenende!

Gjerpen kirke kl 11:00

Moflata misjonskirke kl 17:30 

En mulighet du ikke må gå glipp av!

 

 

 

 

 

 

 

En dag hos landsbyfolket i Oniamva

_MG_0080.JPG

Klokken 11:00 en varm formiddag kjører vi inn i den vesle landsbyen Oniamva, 15 km nord for Ngo. Det tar ikke mange minutter før barn og voksne kommer løpende ut fra hyttene sine for å hilse. «Ah, maman, papa Fredrik! Bonnie! Ngeshie! – Er det virkelig dere?» Det blir mange klemmer og smil i møte med gode og kjære venner! Landsbysjefen Rosalie, en flott dame i 50 årene, kommer og ønsker oss varmt velkommen.  

I Oniamva har urfolket og bantuer bodd side om side langt tilbake i tid. Da vi tar oss en pause i skyggen kommer en av urfolkets menn bort til oss. I hendene holder han et dokument om urfolkets rettigheter. Dokumentet er signert av presidenten og mannen er tydelig stolt over å kunne vise oss dette!

Inne på tunet tar Anette, Tonje og Vera avskjed med «La Afrika Leve seniorene» som skal videre til Gamboma og Inkuele. Damene er klare for en spennende dag sammen med landsbyfolket, og vi begynner med en omvisning. Solen varmer den tørre jorden og innimellom jordhyttene tusler hønene og klukker på sine små. En geit breker i skyggen av to bananpalmer og vi befinner oss plutselig midt i hverdagen til en av Kongos mange små landsbyer. Kvinner og menn kommer og hilser og noen inviterer oss inn i hjemmet der de bor. I en av jordhyttene er en mamma i ferd med å lage middag til sin familie. Tre steiner holder glørne på plass midt på gulvet. En kjele med vann koker og Rosalie forklarer at her lages en gryte av flodfisk fra Kongofloden.

Vi fortsetter bort til skolen for å hilse på elever og lærere. Rektoren, en reflektert mann snakker titt og ofte med barna om viktigheten av å gå på skole. Han forteller om en verden utenfor landsbyen og i dag snakker han om Norge. Han forklarer oss hvordan han jobber for å motivere foreldrene til å sende barna på skolen. Det er spesielt barna fra urfolket som har lett for å fall ut av undervisningen. Den største årsaken er at dette folket i stor grad lever fra hånd til munn. Det er de elementære behov som mat og vann som må dekkes hver dag og til det trengs alle hender de kan få. Barna må også være med og sanke og de går dermed glipp av viktig undervisning på skolen.Det har vist seg at det å dele ut en skål med mat til elevene på skolen gjør at en større andel av barna blir der. 

Vi går over veien og inn i den delen av landsbyen der urfolket bor. De vil også gjerne vise oss sine hjem.  «Avokado, mango, saffo og ananas» – barna peker og forklarer i det vi passerer de små hyttene som ligger omsluttet av savannegress, trær og bananpalmer. Det lukter bål og ute sitter voksne og barn med dagens fangst fra skogen. Sopp, sakka-sakka, maniok og kokko-blader. Urfolket er dyktige jegere og de lever av planter og vekster som de finner i skogen. 

På tunet midt i landsbyen møter vi et flott ektepar. De tilhører urfolket og mannen forteller at han har studert fransk i voksen alder. Han forteller også om datteren som har gått på vennskapsskolen til Skoler I Samarbeid på Ngo. Nå har hun kommet inn på den prestisjefylte videregående skolen på Djambala, en skole for de dyktigste og mest dedikerte elevene i landet. «Dette er stort» sier maman Eldbjørg og pappa Fredrik rørt over å se stoltheten og innsatsen til disse menneskene. Dersom flere barn fra urfolket fullfører utdanningen vil dette kunne gi arbeid og penger tilbake til landsbyen, noe som igjen gir flere barn muligheten til å gå på skole.

Inne i landsbyen får vi god kontakt med urfolket. Mpassi, ei lita jente på 8 år setter seg ned og forteller om sin hverdag. Hun inviterer oss inn i hytten der hun bor og vi får en flott stund sammen med henne og hennes familie. Far i huset forteller om et brennende ønske som han har for sine barn. «Jeg begynte på skolen men vi hadde ikke penger til å fortsette. Med den nye skolen kan barna mine få muligheter som jeg aldri fikk!»  Den lille jenta forteller oss om hennes drøm – å få jobbe som bilmekaniker. Etterpå får vi hilse på venneflokken som hopper en hoppelek i skyggen av et stort mangotre. «Skal vi vise dere skolegården vår, der den nye skolen skal stå?» spør Mpassi forsiktig. Barna peker og vi følger etter – nedover stien, over hovedveien og gjennom hyttene, med den lille jenta først i rekken. Barn og voksne følger etter, og snart ser vi skoletomten der den nye skolen skal bygges.

Det har vært et nært og gripende møte med et raust og hjertevarmt folk. De har tatt oss med inn i deres hverdag og delt av det de har. Vi kan nok ikke fullt og helt sette oss inn i disse menneskenes liv. Men dagens møte viser oss et folk med en enorm hjertevarme og raushet! De har delt av sine drømmer og vi har sett håpet og ønske om en bedre hverdag. I slutten av januar startet arbeidet på den nye skolen der de nyutdannede murerne fra urfolket murer. Der skal den lille venneflokken få lære seg å skrive og lese. Det er stort!

Kongoreisen

Faustin Ansalla, og Bernard Gambou gjør en fantastisk innsats for La Afrika Leve i Kongo. De har god kontroll på prosjektene, og tar kloke beslutninger.

Faustin Ansalla, og Bernard Gambou gjør en fantastisk innsats for La Afrika Leve i Kongo. De har god kontroll på prosjektene, og tar kloke beslutninger.

Nå er vi hjemme etter en meget inntrykksfull og lærerik reise til Kongo-Brazzaville, spesielt for Tonje og Anette som ikke har vært i landet før. Vi har besøkt skoler som er bygget med midler fra La Afrika Leve og som har fått skolemateriell fra Skoler i Samarbeid. Vi har vært med på å legge ned grunnsteinen til nytt skolebygg i Onianva, samt åpningen av et nytt administrasjonsbygg for integreringsskolen på Ngo, der barn av urfolket og bantuer går sammen. Vi har blitt godt kjent med våre fantastiske samarbeidspartnere i La Afrika Leve, Faustin Ansalla og Bernard Gambou, og vi har hatt verdens beste reiseledere i Vera Eriksrød, Eldbjørg og Karl Fredrik Kittilsen som har bodd i landet i mange år. De har tatt oss med inn i hjertet av Kongo. Der har vi blitt kjent med barn og voksne som tilhører både urbefolkningen og bantuer i landsbyer rundt Ngo distriktet. 

Barn av bantuer og urfolket ved skolebenken. Urbefolkningen er de vi tidligere kjenner som pygméer. Det er nå vedtatt en lov i Kongo som har som hensikt å ta vare på urbefolkningens rettigheter. Den sier at det ikke er lov å bruke ordet pygmé og dette vil vi respektere.

Barn av bantuer og urfolket ved skolebenken. Urbefolkningen er de vi tidligere kjenner som pygméer. Det er nå vedtatt en lov i Kongo som har som hensikt å ta vare på urbefolkningens rettigheter. Den sier at det ikke er lov å bruke ordet pygmé og dette vil vi respektere.

En mor fra urfolket med sin jentebaby. Moren tilhører en generasjon som ikke har fått mulighten til å lære seg å skrive og lese. Med skole og utdanning åpner det seg helt nye muligheter for den lille jentebabyen.

En mor fra urfolket med sin jentebaby. Moren tilhører en generasjon som ikke har fått mulighten til å lære seg å skrive og lese. Med skole og utdanning åpner det seg helt nye muligheter for den lille jentebabyen.

Det er helt umulig å ikke bli berørt i møte med disse menneskene.  I vår målestokk lever de i stor fattigdom. De bor i hytter laget av stokker, med vegger og tak av leire eller blikkplater. De har ikke innlagt vann eller strøm. Vann får de fra regnvann som de sparer i tønner. Noen mister barna sine fordi de ikke har råd til å betale for hjelp på sykehus. Likevel blir vi bedt på middag med fersk fisk fra Kongofloden og vi blir bedre kjent ved å dele et måltid i sammen.

På skolene har vi sett barn av bantuer og urfolket sitte på skolebenken side om side. Vi har snakket med en pappa fra urfolket som har utdannet seg i voksen alder og som har sett viktigheten av dette. Han har hatt fokus på at barna skal utdanne seg. Hans eldste datter som har gått på en av vennskapsskolene til Skole I Samarbeid er nå elev ved en av de mest prestisjefylte videregående skolene i landet! Han var veldig stolt! Seks menn fra urfolket har lært å lage murstein og mure, under oppføringen av det nye administrasjonsbygget. Disse seks er nå også leid inn til arbeidet på den nye grunnskolen som bygges i Onianva.

De 6 stolte murerne fra urfolket foran det flotte administrasjonsbygget på Ngo.

De 6 stolte murerne fra urfolket foran det flotte administrasjonsbygget på Ngo.

Barn av bantuer og urfolket feirer den store dagen under grunnsteinsnedleggelsen til den nye skolen i landsbyen Onianva. 

Barn av bantuer og urfolket feirer den store dagen under grunnsteinsnedleggelsen til den nye skolen i landsbyen Onianva. 

Vi har grått, sunget, danset og ledd. Men ikke minst har vi sett resultater av hardt arbeid og at det nytter å hjelpe!

Når vi har fått pakket ut og bearbeidet alle inntrykkene etter reisen, vil vi skrive mer utfyllende om de ulike prosjektene.

Takk for all støtte.

La Afrika Leve jentene, fra venstre Anette Wiborg, Vera Eriksrød og Tonje Aronsen, sammen med kvinner i landsbyen Odziba.

La Afrika Leve jentene, fra venstre Anette Wiborg, Vera Eriksrød og Tonje Aronsen, sammen med kvinner i landsbyen Odziba.

Nytt byggeprosjekt - skole i Oniamva

Det er med stor glede at vi nå kan få presentere et nytt skoleprosjekt i Kongo-Brazzaville. Byggingen av administrasjonsbygget på Ngo, der urfolket har fått lære seg murefaget har vært en stor suksess. Administrasjonsbygget står klart og vi får svært gode tilbakemeldinger på arbeidet som er utført. Nå ønsker det samme teamet å bygge en ny skole og denne gangen blir det i landsbyen Oniamva.

I denne landsbyen bor nå ca 500 mennesker! Her har bantuer og pygmeer (urfolket) bodd side om side så lenge vi kan huske! Det var her disse to folkegruppene gikk sammen og bygget sin første kirken! Karl Fredrik forteller om de første årene da møtene ble holdt hver for seg. "Den gangen kunne de ikke sitte i samme kirkebygg. At vi nå skal få være med å støtte byggingen av en ny skole for dette folket  er helt fantastisk!" Jeg husker også svært godt da jeg som liten jente fikk være med på den første gudstjenesten i kirken sammen med bantuene og pygméene! Det var en fest! 

Vi i LAV er svært glade for å kunne støtte dette arbeidet, og årets julegave går derfor til den nye skolen i Oniamva. Grunnarbeidet settes i gang nå før jul. En drøm går i oppfyllelse!

Bli med på årets julegave til folket i landsbyen Oniamva.

Send din gave til 2610 28 11908

Eller vipps din gave til 70251

 

 

Fra lydkassetter til ekte opplevelser

            Anette Wiborg

            Anette Wiborg

I 2017 skal det skje - jeg skal besøke Kongo. Kongo er landet jeg alltid har hørt om, og jeg har mange ganger følt at jeg har vært der.
Jeg skal reise sammen med Karl Fredrik Kittilsen og Roger Wahlstrøm, samt Tonje Aronsen og Vera Eriksrød. På denne turen vil seniorene Karl Fredrik og Roger presentere de nye styremedlemmene i foreningen La Afrika Leve for de dyktige, lokale ressursene i prosjektene. 

Kongo var landet hvor tante og onkel, og mine søskenbarn Vera og Alexander, bodde store deler av min barndom. Vi fikk tilsendt lydkassetter og fikk høre historier om et land langt borte. Onkel holdt foredrag når han var hjemme og slangeskinnet ble sendt rundt slik at vi fikk ta på det. Jeg hadde smykker av elfenben, og smykkeskrin av treverk fra Kongo. I stua hadde vi en stol som var laget av treverk fra Kongo, og vi hadde mange figurer i kongotre. Jeg hørte om frukter og grønnsaker som het mango, papaya og maniok. Alt dette var ting som var ukjent i Norge den gang. Jeg så lysbilder av gjørmete veier hvor Land Roveren måtte graves ut, og det å forflytte seg noen få mil kunne ta dager.

longing9.jpg

Jeg husker godt at vi fylte bilen med hele storfamilien og hentet dem når de kom hjem fra Kongo. Da sto vi og ventet på Fornebu, eller vi kjørte til Paris og hentet dem der.

Kongo var også sang og musikk. Tante, onkel og Vera opptrådte rundt på bedehusene når de var hjemme og prøvde å dele litt av det de opplevde i landet langt der borte. Jeg satt i salen og lærte meg etterhvert å synge « Bila bila bila jesu» og andre kongolesiske sanger.

Nå er det jeg som skal til Kongo, og få oppleve alt med egne øyne. Mye vil nok være veldig annerledes enn jeg trodde, og noe vil kanskje være helt likt. Jeg gleder meg til å se landskapet, husene og kjenne lukten. Men mest av alt til å treffe menneskene. Jeg har truffet flere kongolesere opp gjennom årene, og det er flotte mennesker. Nå skal jeg endelig få se resultatene av det arbeidet som tante og onkel har gjort i landet, både når de jobbet der og senere gjennom La Afrika Leve. 

Jeg skal få se at det nytter å hjelpe. La Afrika leve har bidratt til at mange barn har fått skolegang, og dermed en mulighet til å ta videre utdanning og få seg en god jobb.
De nye styremedlemmene Fra venstre: Anette Wiborg, Tonje Aronsen og Vera Eriksrød.

De nye styremedlemmene
Fra venstre: Anette Wiborg, Tonje Aronsen og Vera Eriksrød.

På nyåret i 2017 reiser vi til Kongo. Vi lander i hovedstaden Brazzaville, og deretter går ferden nordover hvor vi vil bli introdusert for sentrale personer i de ulike prosjektene som La Afrika Leve er med å støtte. 

Vi skal besøke og se resultatene av blant annet jordbruksprosjektet på Ngo og det nye administrasjons-senteret på samme sted.

I landsbyen Onianva skal midler innsamlet gjennom La Afrika Leve nå bli til en helt ny grunnskole. Dette er en skole med 3 klasserom, som skal erstatte den gamle og utslitte skolen som står der i dag. 

Onianva er en landsby med Bantuer og urfolk (pygmeer). Dette er et folk som historisk har hatt få eller ingen rettigheter, og skolegang er veldig viktig for at de skal ha muligheter for å få seg en utdanning og deretter en god jobb. 

Vil du være med å støtte disse viktige prosjektene? Din gave betyr en forskjell! 

Nå kan du Vippse din støtte til
La Afrika Leve.
Vårt nummer er 70251

 
 

Skolestart på skolen i Mukuta, Burundi!

Omringet av palmer ligger barneskolen flott til i terrenget!

Omringet av palmer ligger barneskolen flott til i terrenget!

Barna i Mukuta, Burundi nærmer seg nå skolestart og i den forbindelse vil vi gjerne overbringe en hilsen! 

Kjære La Afrika Leve venner i Norge!

Vi har vært i Burundi på et 5 ukers opphold. Det var en glede for meg å se grunneskolen på Mukuta. Folk der nede og undertegnede uttrykker en stor takk til La Afrika Leve for den økonomiske støtten de har fått.

Med vennlig hilsen.

Ezechias.

Byggleder og koordinator Zerbabel Bagumako i et av de ferdigstilte klasserommene. 

Byggleder og koordinator Zerbabel Bagumako i et av de ferdigstilte klasserommene. 

Innhøsting

Vi har tidligere skrevet om jordbruksprosjektet som støttes av lefsebakerne. Urbefolkningen har ikke hatt rett til å eie egen jord. Gjennom LAV har denne gruppen fått hjelp til å leie et stort jordstykke utenfor Ngo. I går fikk vi inn ferske bilder fra Bernard som har vært på besøk hos urfolket og der er innhøstingen i gang allerede!

Den fuktige manioken spres utover slik at den skal tørke i solen. I bakgrunnen ser man hyttene som folket bor i mens de arbeider på åkeren. 

Den fuktige manioken spres utover slik at den skal tørke i solen. I bakgrunnen ser man hyttene som folket bor i mens de arbeider på åkeren. 

 Maniok er basisen i kongolesisk kjøkken og kan sammenlignes med poteten i vårt nordiske kjøkken. Å dyrke frem maniok er en tidkrevende prosess! Planten vokser et og et halvt år før røttene plukkes opp fra jorden. 

Soltørket maniok 

Soltørket maniok 

Det er røttene på maniokplanten som brukes til matlaging. Røttene legges i vann slik at barken løsner og det tar tre dager. Når barken er fjernet legges den ut i solen for å tørke. Den tørre manioken samles sammen i tøystykker og bæres hjem fra åkeren. På tettstedet Ngo har de i dag elektrisk kvern som maler røttene til hvitt mel. I landsbyene er det fremdeles vanlig å knuse maniok i store tre-mortere. Med baby på ryggen står mødrene og stamper de hvite røttene til tynt mel. I mellomtiden ryker det fra det varme vannet som koker i en stor kjele over bålet. Melet helles over i det kokende vannet og dette blir til en tykk deig. Det som ikke brukes i egen husholdning selges på markedet på Ngo og dette er svært attraktive ferskvarer! Vi håper dette kan bli en god inntektskilde for urfolket.

Her har urfolket laget et basseng der manioken skal få ligge i bløt.

Her har urfolket laget et basseng der manioken skal få ligge i bløt.

 Det har vært en enorm glede for urfolket å få høste sin egen avling for første gang! 

En stor takk til dere som har støttet prosjektet! 

 

Barneskole ferdigstilt i Burundi

Mens barna her hjemme i Norge har sin siste uke på skolen før sommerferien tikker det inn en ny mail med flotte bilder! La Afrika Leve har til nå støttet bygging av tre skoler i Burundi, og her står den nyeste skolen klar! 

Lokalbefolkningen har selv vært med og gjort en stor dugnadsinnsats! Mursteinen er laget og folket har båret stein og sand til skoletomten. Nå står den flotte skolen ferdig og barna er allerede i gang med undervisningen! 

Barna poserer foran den nye skolen sin!

Barna poserer foran den nye skolen sin!

I klasserommet, klare for undervisning!

I klasserommet, klare for undervisning!

 

 

Nyankomne kvinner på La Afrika Leve senteret i Bukavu

Noen av de nyankomne kvinnene med barna sine.

Noen av de nyankomne kvinnene med barna sine.

På La Afrika Leve senteret i Bukavu gjør de ansatte en iherdig innsats med å kartlegge menneskers livssituasjon og behov for pleie. Voldtekt og vold mot kvinner og barn brukes systematisk i krigføring og etterlater dype traumer hos som dem som er rammet. Det at kvinnene blir trygge mødre, og barna får dekket sine grunnleggende behov er helt avgjørende i arbeidet for fred og forsoning! 

La Afrika Leve senteret i Bukavu. 

La Afrika Leve senteret i Bukavu. 

I april flyttet 20 nye kvinner inn på LAV senteret i Bukavu. Kvinnene har fått barn etter overgrepene og de er svært traumatiserte. Det er derfor alt for tidlig å si noe om deres historie og livssituasjon. På senteret får de medisinsk behandling og omsorg. Barna blir godt ivaretatt med medisinsk pleie og omsorg. Senere får kvinnene mulighet for yrkesfaglig utdanning ved yrkesskolen. Dette vil hjelpe dem å komme i gang med arbeid som kan gi inntekter. På den måten får kvinnene en ny sjanse til å reise seg og skape en fremtid for seg og barna sine! Senteret drives 100% av afrikanere og La Afrika Leve støtter arbeidet!

Les mere om yrkesskolen her!

To nyankomne mødre med barna sine. 

To nyankomne mødre med barna sine. 

Et knippe forventningsfulle barn!

Et knippe forventningsfulle barn!

Med babyen på armen. Å få barn under disse omstendighetene er svært vanskelig!  På senteret får mødrene     omsorg, trygghet og utdanning.  

Med babyen på armen. Å få barn under disse omstendighetene er svært vanskelig! På senteret får mødrene omsorg, trygghet og utdanning. 

Håpet om en bedre fremtid! 

Håpet om en bedre fremtid! 

Baker lefser til inntekt for urfolket

Det er mange som støtter La Afrika Leve gjennom innsamlinger og frivillig innsats. Rundt omkring på bedehus og i forsamlingshus møtes mennesker som ønsker å gjøre en forskjell for å hjelpe andre mennesker. Det er disse menneskene som skal ha æren for alt det positive som skjer og nå ønsker vi å bli litt bedre kjent noen av disse indsjelene! 

Det er onsdag 9. februar og vi er på vei til Nenset kirke for å besøke seks damer med et spesielt stort hjerte for urfolket i Kongo!

 Bli med til lefsebakerne.

Damene er i full gang med bakingen

Damene er i full gang med bakingen

Når vi ankommer kirken er seks damer allerede i full gang med å bake lefser. Deigen er laget og klar til å kjevles ut. Det stekes og smøres. Siden jeg, Tonje, er den med minst kunnskap om LAV, takket jeg ja til å forsøke å formidle damenes historie. 

 

Jeg spør bakerne om de kan fortelle litt om bakgrunnen til hvorfor de baker lefser. Da begynner 6 engasjerte damer å fortelle, nesten i kor, om det de driver med og Karl Fredrik sper på med spennende historier.

Dette blir litt mye for en stakket sjel som aldri har skrevet en historie i hele sitt liv, kun dokumentert om helse i DIPS (Dataprogram i helsevesenet). 

Men her er en liten oppsummering:

SKOLER I SAMARBEID

Seks av de syv damene er lærere, de fleste pensjonerte, men noen i arbeid. De har alle tidligere vært engasjerte i Skoler i Samarbeid. Karl Fredrik var med å grunnla SIS i 1998 som nå er en selvstendig organisasjon. Lærerne var alle med på å ta initiativet til oppstarten av SIS, hver på sin skole. Dette arbeidet har gitt dem erfaringer med arbeid som drives i Kongo og som også støttes gjennom LAV. Når damene ble pensjonister ønsket de å fortsette å støtte noen av disse prosjektene og startet derfor å bake lefser.

"Vel, det er ikke helt sant. For å skaffe penger begynte vi først å selge ulike bakevarer utenfor en SPAR butikk i Skien" forteller Elna. Kari Ann foreslo etterhvert at vi heller burde bake lefser, og selge dem. Hun hadde gått på kurs hos Sigrun Dalene som hadde en nydelig oppskrift og som kunne lære oss å bake. Og slik ble det! De første lefsene var vel ikke av de fineste" ler damene og kan konstaterer at øvelse gjør mester! 

Inger Bjørge steker de nykjevlede lefsene på takka.

Inger Bjørge steker de nykjevlede lefsene på takka.

PROSJEKTER SOM STØTTES

Jordbruksprosjektet blant urbefolkningen

Urbefolkningen (pygmeene) i Kongo har ikke rett til å eie jord. Dette gjør det vanskelig for dem å dyrke egen mat. Prosjektet har forhandlet frem en avtale på Ngo som gjør at pygmeene nå får dyrke sine egne produkter på et stort landområdet.  Manjok er det viktigste men også andre grønnsaker dyrkes. Tjue familier, blant dem fem enker, fikk penger til å kjøpe trillebår, hakker og masjetekniver. Med dette utstyret ryddet de selv busker og kratt før de leide en traktor til å pløye jorda slik at de kunne sette i gang med selve jordbruket. En av drømmene var også å drive med enket dyrehold.

Bygg av skole

Fra høyre: Randi, Sigrid, Kari Ann og Eldbjørg

Fra høyre: Randi, Sigrid, Kari Ann og Eldbjørg

På Ngo var det behov for å bygge et nytt administrasjonsbygg som skulle stå i tilknytning til integreringsskolen der barn av bantuer og urfolket går sammen på skolen. Fem menn fra urfolket fikk derfor støtte til utstyr og redskaper, og de har nå gått i lære hos en murmester. Dette har skapt verdifull erfaring i murerfaget, samt gitt kunnskap og håp til barna som får mulighet til å lære og skrive. Flere av damene blant lefsebakerne har vært på besøk i Kongo. De har selv besøkt skolen der det nye administrasjonsbygget står klart. "Det er inspirerende å se at det hjelper å hjelpe" sier de ivrige damene.

INNSATS

Fra venstre: Eldbjørg, Elna og Kari Ann

Fra venstre: Eldbjørg, Elna og Kari Ann

"Pygmégruppa", som de kaller seg, treffes i utganspunktet hver onsdag. Før jul er det hektisk og mange ønsker å bestille lefser. Gruppen handler selv inn varene og betaler for lefser de ønsker å kjøpe til eget bruk. Ellers selger de lefser til folk som går i kirken og til venner og kjente hjemme og på arbeid.

Når damene forteller oss om prosjektene de støtter forstår vi at dette er et viktig arbeid for dem! Det er åpenbart at det betyr mye å kunne bidra for å hjelpe andre mennesker! Damene har selv truffet LAV sine kontaktpersoner i Kongo. Bernard og Faustin holder dem tett oppdatert om hvordan det går med prosjektene. Dette gir en ekstra nærhet til arbeidet som drives både i Norge og i Kongo. Jeg tenker i mitt stille sinn at i bunn og grunn er vi en hel stor familie som er avhengige av hverandre. Derfor er det godt for meg å få del i disse damenes innsats for andre mennesker og dele den med dere.

Til slutt spør vi om oppskriften, er det en yrkeshemmelighet? 

"Nei, den skal dere få!" sier Elna og noterer;

 Oppskrift på lefse (Kling)
1,5 kg hvetemel siktes. Smuldre i 0,5 kg Melange margarin. 1 liter helmelk varmes slik at den er fingervarm . Ha den i mel og smørblandingen. Arbeid raskt sammen, gjerne for hånd. La deigen stå kjølig til neste dag. Kjevle, steke og smøre!
Lefseklem fra Elna

De som er med i pygmégruppa er:
Elna Bjørge, Inger Bjørge, Kari Ann Frønæs, Sigrid Haugsjå Svendsen, Randi Kjelssen, Sissel Clausen og Gunvor Reite, Eldbjørg og Karl Fredrik Kittilsen.

Tekst: Tonje Aronsen Foto: Vera Eriksrød

Lefsebakerne-siste-bilde.jpg

Nye medarbeidere i La Afrika Leve

Stiftelsen La Afrika Leve går i disse dager inn i sitt 17. år. Vi som har ledet stiftelsen gjennom disse årene er glade for å kunne presentere tre nye damer som vil føre arbeidet videre sammen med oss. La Afrika Leve har alltid vært drevet på frivillig basis og vi har derfor kunnet sende alle innsamlede midler direkte ut til prosjekter i Afrika. Slik vil det fortsatt bli. Nå vil Vera Eriksrød som er datter til Karl Fredrik sammen med Tonje Aronsen og Anette Wiborg lede arbeidet videre. Foreningen La Afrika Leve er nå opprettet og her er det åpent for alle som ønsker å være medlem. Stiftelsen fortsetter som før og vi vil fortsatt dele av våre erfaringer og støtte disse flotte damene! Det er en stor glede å kunne presentere våre nye og frivillige ildsjeler! 

Med vennlig hilsen
Karl Fredrik Kittilsen, Roger Wahlstrøm, Camilla Wahlstrøm og Ezechias Nkurabaganya.

 

Her er våre nye medarbeidere:  

Vera Eriksrød
Vera er 44 år , gift og har tre barn. Etter 18 år som flyvertinne i SAS flyttet hun tilbake til Skien der hun nå har engasjert seg i Skien Normisjon. "Kongo har alltid vært en del av livet mitt. Integrering ble en av flere hjertesaker som mamma og pappa arbeidet for og det var fint å leve så tett og nært på folket i landsbyene. Etter 30 år reiste jeg tilbake og det ble et sterkt gjensyn! La Afrika Leve støtter prosjekter som drives av lokalbefolkningen i de ulike land i Afrika og jeg har sett hvor mye som kan utrettes med personlig engasjement og frivillig innsats. Vi kan alle være med og gjøre en forskjell og det er derfor en ære å få være med og fortsette det gode arbeidet til La Afrika Leve!"

Tonje Aronsen
Tonje er 43 år, gift, og har 3 gutter på 14, 12 og 4 år. Hun er født og oppvokst i Skien. Tonje er utdannet vernepleier, har jobbet i hjemmesykepleien i 17 år og jobber nå på Borgestadklinikken, et sykehus for rusmisbrukere.  Mye av fritiden hennes går nå til barn og familie men hun har alltid drevet med musikk og er svært glad i å synge. Tonje ble kjent med Vera da de var 15 år. Hun sier at det er en stor glede å få muligheten til å bli mere kjent med hennes tilknytning og hjerte for Kongo. "Det er en ære å få muligheten til å bli kjent og drive dette arbeidet videre! Jeg skal virkelig gjøre så godt jeg kan, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med prosjektene og folket i de ulike Afrikanske land!

_41A4016_Anette.W.png

Anette Wiborg
Anette er 41 år, kommer opprinnelig fra Skien, men bor nå på Sotra, vest for Bergen. Her bor hun med mann og 2 barn. Hun jobber til daglig som markedskonsulent i et IT-firma. Som Eldbjørg og Karl Fredrik Kittilsen sin niese, og Vera og Alexander sin kusine, har Kongo alltid vært veldig nært i hennes barndom. De fikk tilsendt brev, brevkassetter og levende fortellinger fra et land langt borte, men formidlingen gjorde at det føltes nært. "Afrika er et enormt kontinent med fantastiske folkeslag, men også et kontinent med mye nød. Det å få være med å hjelpe kjennes riktig og godt", sier Anette.